SÅ GLAD I BARN

Jonathan er den perfekte typen for meg. Men vi har et lite problem...

Jeg ligger naken og varm tett inntil ham. Soveromsvinduet står på gløtt og en mild luftstrøm tørker svetten av kroppene våre. Jeg kan ennå høre de vakre ordene han hvisket med tung pust i øret mitt. Jeg elsker ham.

Vi møttes for seks månder siden gjennom min tre år eldre søster, Iris. Men det er bare en måned siden forholdet vårt ble alvorlig. Nøyaktig en måned og to dager siden vi gikk til sengs sammen for første gang, og han hvisket Du er den beste! i øret mitt.

Jonathan vet at jeg alltid føler meg litt guffen etterpå, så nå hever han seg opp på albuen og ser på ansiktet mitt.

– Du tenker igjen, sier han stille.

Jeg krøker meg sammen og begraver hodet i brystkassen hans. Jeg skulle ønske vi ikke elsket sammen her – i den knøttlille leiligheten som Iris og jeg deler. Det føles helt feil. Vi har snakket om det før, så Jonathan vet hva jeg tenker på.

– Nå flytter jo Iris snart, så det blir ikke noe problem lenger, smiler han.

– Joda. Jeg trekker litt på det. Iris er gravid i fjerde måned, og skal flytte sammen med forloveden. Jonathan har lovet å hjelpe meg med litt penger til husleien, men han kan ikke flytte inn hos meg, ikke ennå. Jeg skal bo alene, og vet ikke helt om jeg gleder eller gruer meg.

– Du er så forsiktig og moralsk, flirer Jonathan. – Aller helst ville du kanskje at vi ikke lå sammen i det hele tatt?

– Jeg er bare en ung og uskyldig 17-åring, ler jeg tilbake. – Og du har gjort meg til den ville dama! Du og den store, deilige, varme kroppen din!

FARLIG EKSTASE

Hun var ung, vakker og rik – og hun var svak for dop...

- Hun var meget syk, sa legen alvorlig. – Hun vil komme seg igjen svært raskt nå, men det var nære på at vi mistet henne. Hadde De ringt meg en time senere, ville det vært for sent. De må følge nøye med på deres kone i fremtiden, herr Chase.

– Samboerske, rettet Rick Chase ham automatisk. – Vi er samboere.

– Nåja, De må uansett passe på.

– Men hva er det egentlig som er galt...? En slags allergi?

– Nja, man kan vel kanskje si det. Skjønt, det er antagelig andre biologiske faktorer som ligger til grunn. Hun vil trenge flere hyppige og grundige legesjekker de kommende ukene, men såvidt jeg forstår er Deres samboerske en svært rik, ung dame, så den økonomiske siden av saken burde vel ikke være noe problem.

– Nei, penger har hun nok av, mumlet Rick.

Legen hørte ikke det lille trykket på hun.

– Folk tror ofte at penger blir uvesentlig når man blir rammet av en sykdom, smilte legen stramt, – men egentlig er det stikk motsatt: Penger kan gjøre livet uendelig mye lettere for en som er syk.

– Ja, sa Rick tamt. – Men hva er det egentlig som feiler henne...?

– Si meg en ting først: Deres samboerske... har hun for vane å innta narkotiske stoffer?

Rick kjente at han ble rød. – Hva mener du... narkotiske stoffer?

STAKKARS LILLE RIKE PIKE...

Hun kjedet vettet av seg på pappas yacht ute i fjorden. Men alt forandret seg plutselig da luksus-villaen ble robbet av en tyv som lignet på Tom Cruise...


Charlotte kjedet vettet av seg.
Hun satt toppløs på dekket av pappas luksus-yacht med en iskald cola i hånden. Hun hadde båten helt for seg selv i solsteiken, sjøen var blikkstille, og livet burde vært topp – men det var bare gudsjammerlig kjedelig!
Charlotte hadde fått lov til å ta båten et lite stykke ut i fjorden. Men ikke lengre enn at hun kunne se familiens herskapsbolig tydelig.
Aller helst ville hun vært på shopping, men faren nektet å gi henne mer lommepenger til sommerferien enn de 7 000 kronene som hun allerede hadde brukt opp. Så hun måtte bare sitte der å steike i sola.
Ingenting spennende å gjøre.
Gørr!
Plutselig rettet hun seg opp i solstolen. Noe beveget seg i vannet ved familiens strandlinje. En mann – en ung mann – hadde svømt i land.
Charlotte løp etter kikkerten og studerte ham nærmere. Hun hadde aldri sett ham før. Han var høy og mørk. Kroppen var tett med slanke muskler.
Snerten rumpe.
Hmm... Hva ville han på deres strand?
Den unge mannen løp sammenkrøpet opp til den store luksusvillaen. Det var tydelig at han var redd for å bli sett. Han gikk langs den ene veggen til han fant et åpent vindu som han klatret inn gjennom.
Jøss!
Charlotte senket kikkerten.
En tyv! En herlig, spennende tyv!
Så smilte hun litt for seg selv. Alt faren eide, spesielt villaen og yachten, var smekkfulle av tyverialarmer. Kom tyven til å greie seg?

DA MUTTER’N BLE FORELSKA...

Greit nok at Muttern fikk seg en ny kjæreste. Problemet var bare at kjæresten var ei dame...


Jeg freaka ut, selvfølgelig. Fikk bakoversveis i hundreogørti kilometer i timen da Muttern fortalte det.
Jeg mener, du tenker ikke på mora din sånn. Vurderer det ikke som en mulighet en gang. For hun er jo Muttern – og det kunne hun jo ikke ha blitt hvis hun var en av dem.
Ja jøss, jeg mista totalt grepet da Muttern fortalte at den nye kjæresten hennes var ei dame.


Men så skjedde det noe rart. Jeg har ikke peiling på hvorfor, men etter at jeg hadde gått rundt og vært helt fjern og forbanna i ei uke, så tok Muttern dama si med seg hjem – og plutselig var det bare helt greit!
Jeg mener, jeg hadde bestemt meg for å hate trynet på dem begge to. Hadde bestemt meg for å flytte til Fattern hvis dama kom i nærheten av leiligheten vår. Men når hun plutselig sto der i stua vår og så på meg med snille øyne og sa Hei! (mens Muttern sto på sidelinja og trippa som en nervøs unge på vei inn til tannlegen) – så var det greit.
Kanskje var det fordi Muttern hadde vært så glad i det siste. Jeg hadde aldri sett henne sånn før. Ikke de siste fem åra, og i alle fall ikke da hun var gift med Fattern. Hun hadde vært så hyper-glad de siste måndene, og nå var hun så til de grader på kanten av stupet av nervøsitet (for at jeg skulle slå meg vrang), at jeg kunne ikke annet enn å oppføre meg som folk.
– Hei, sa jeg til dama til Muttern, og slengt med et smil på kjøpet.
Så spiste vi middag – biff med Bernaise – og rødvin til alle. Muttern ga meg vin for aller første gang, og det så ikke ut som hun tenkte over det en gang.
Under middagen stoppet jeg litt opp og bare satt der. Hørte dem fnise som to fjortiser på bakerste benk på kinoen – og oppdaget at jeg fniste jeg også.

ET BILDE KAN IKKE LYVE

Siri og Christina var bestevenninner, men ulike som natt og dag. Så dro de på ferie sammen – en ferie som Christina syntes var for jævlig. Hun begynte å planlegge sin hevn over Siri...


Ferien med Siri ble et helvete. Christina kjente at humøret begynte å synke fra dag en. Etter en uke på Kreta var hun sur og grinete som ei padde på tørt land. Og det var ennå en uke igjen...
Jeg skjønner det bare ikke, tenkte Christina.
Hvorfor er det Siri alle gutta flokker seg rundt? Hvorfor er det Siri som får oppmerksomheten? Det er jo jeg som er...
Hun lette etter det riktige ordet.
Det er jeg som er... pen!
Og Christina var virkelig pen – på en porselensaktig, litt kald måte. Hun var faktisk nesten vakker – og hun visste det.
Siri var på mange måter hennes rake motsetning: Christina var tilbaketrukken og vurderende, mens Siri flommet over av smil, åpenhet, vilje til å møte verden med en god latter. Christina var den litt kjølige, skarpe natten, mens Siri var den varme, myke sommerdagen.
Forskjellen var så tydelig at folk automatisk følte at de på en måte måtte velge mellom de to barndomsvenninnene. Og da valgte de nesten alltid den smilende Siri.